• Start |
  • Ofte stilte spørsmål

Ofte stilte spørsmål

Her finn du ei samling av dei mest stilte spørsmåla vi får inn, saman med klare og nyttige svar. Vi har samla informasjonen for å gjere det enklare for deg å finne det du treng.

Vatn

Dersom vassmålaren din viser eit større forbruk enn du trur du har, kan det bety at du har ein lekkasje i huset ditt. Kanskje er det eit toalett som står og renn? I løpet av eit år kan sjølv små lekkasjar gi store utslag på vassforbruket. Sjekk for lekkasje på denne måten: Skru av alle kranar og sjekk at ikkje vaskemaskina eller oppvaskmaskina går. Dersom vassmålaren beveger seg, er det lekkasje.

Dersom du mistenker at vassmålaren i din bustad ikkje målar korrekt kan du utføre ein eigenkontroll av målaren.

Slik gjennomfører du eigenkontroll av vassmålaren din:

1. Bruk ei vanleg 10 liters bøtte. Denne må først kalibrerast før den kan nyttast til testen. Dette gjer du ved å fylle opp ein litar i eit litermål 10 gonger. Merk så av 10 liter på bøtta så nøyaktig som mogleg.

2. Pass på at du ikkje har på maskiner som nyttar vatn eller anna forbruk av vatn i huset mens du utfører testen. Når alt er stengt av må du sjekke vassmålaren. Dersom vassmålaren då står i ro og ikkje teller er det teikn til at det ikkje er forbruk eller lekkasjar internt i huset.

3. Les av visarane på vassmålaren som viser desiliter og liter og noter eventuelle posisjonar. Ta også bilete som dokumentasjon.

4. Fyll opp bøtta til det markerte 10-litersmerket frå eigna tappestad. Dette punktet bør vere nærmast mogleg hovudinntaket.

5. Les av visarane på målarane på ny og noter registrert forbruk. Ta nytt bilete.

6. Repeter deretter steg 4 og 5 to gonger, slik at du har 3 ulike målingar.

Dersom det registrerte forbruket er minst 5 % større (eller mindre) enn 10 liter, kan du be om enkel testing av vassmålaren. Du må då sende ein e-post til postboks@oyvar.no. ØyVAR vil då avtale eit tidspunkt for å komme heim til deg og teste målaren med godkjent måleutstyr frå Justervesenet.

Dersom du som abonnent krev ytterlegare nøyaktigheitskontroll av målar, vil det vere mogleg med ein utvida test. Det er då viktig å vere klar over at du som abonnent må bere kostnadene ved slik kontroll dersom kontrollresultatet ligg innanfor ± 5 %. I motsett fall dekker ØyVAR kostnadene.

Ved utvida testing må abonnenten sjølv kontakte eit godkjent kalibreringsforetak. Dersom vassmålar skal sendast inn til eit kalibreringsforetak, må ein kontakte eit røyrleggerfirma for demontering av vassmålar. Det må då settast inn ein mellombels vassmålar, elles vil ØyVAR stipulere vassforbruket etter storleiken på bustaden i den perioden målaren er demontert. Dersom vassmålaren er eldre enn 8 år eller at abonnenten ikkje stolar på at demontert vassmålaren vil måle riktig for framtida, vil vi anbefale å skifta målaren ut permanent. Demontering og montering av vassmålarar skal utførast av røyrleggar og meldast inn til ØyVAR. Alle kostnader røyrleggararbeidet medfører må dekkast av abonnenten.

Finn vassmålaren og sjekk displayet. Dei fleste vassmålarar har 5 svarte siffer som viser hovudforbruket. Noter dei 5 tala som står før komma. Ikkje ta med raude tal eller tal bak komma.

Dei fleste meldingar ØyVAR sender ut med kokevarsel er så kalla “føre var” kokevarsel der vi ikkje har påvist at det er farlege mikroorganismar i vatnet. Du kan lese meir om kokevarsel her.

Dersom du har drukke eit glas vatn etter at du har mottatt kokevarsel, kjenn etter på korleis du kjenner deg. Mest sannsynleg er det ingen fare, men kontakt legevakten dersom du får oppkast eller diare.

 

Avløp

Som oftast kjem dette problemet av at ein vasslås tørkar ut. Vasslåsane tørkar ofte ut om t.d. varmekablar ligg for nær vasslåsen, eller ved lite bruk av dusj/vask. Tips: Ha i litt vatn og eit par dråpar med matolje i sluken. Oljen legg seg på toppen og hindrar fordamping.

Renovasjon

Avfallet ditt blir henta i samsvar med planen for tømming. Tømmekalenderen finn du i appen ØyVAR eller her på våre nettsider.
Vi ønsker å innføre eit rettferdig system som gir innbyggarane våre belønning for god kjeldesortering, samtidig som vi reduserer mengda restavfall og anna avfall som ikkje kan material- eller energigjenvinnast (deponi). Når du berre betaler for dei kiloa med restavfall du faktisk kastar, vil det løne seg å sortere ut det som kan gjenvinnast – som plast, papir, glas- og metallemballasje, trevirke, tekstilar, elektronikk og skrapmetall. Slik tek vi vare på miljøet saman, og du kan betale mindre ved å sortere meir. Vi håper og trur at dette vil gi deg ekstra motivasjon til å kjeldesortere.

Du betaler eit grunngebyr for renovasjon, som inkluderer at vi kjem heim til deg og hentar matavfall, papp/papir, plastemballasje og glas- og metallemballasje. Utover dette betaler husstanden berre for dei kiloa med restavfall som er i spannet når det blir henta. Restavfallet blir vegd på renovasjonsbilen, og gebyret du betaler blir rekna ut frå denne vekta. Andre avfallstypar som blir sorterte rett, er gratis å levere. Det betyr at det blir billegare dess meir du kjeldesorterer og dess mindre restavfall du kastar.

Grunngebyret inkluderer òg tre gratis besøk på gjenbruksstasjonen. Der kan du levere alle avfallstypar vi har løysing for utan å betale, bortsett frå restavfall og steinmassar/deponivare. For restavfall og steinmassar/deponivare, til dømes betong, takstein og leca, betaler du for kvar kilo du leverer. Etter det tredje besøket må du betale ei avgift for å køyre inn på gjenbruksstasjonen uavhengig av kva du skal kaste.

Når vi reduserer restavfallet og kjeldesorterer meir, tek vi betre vare på ressursane i avfallet og sørgjer for at meir kan bli gjenvunne. Når materialar blir brukte på nytt i staden for å bli produserte frå råvarer, sparer vi både energi og utslepp. Mindre restavfall betyr òg lågare kostnader til behandling og transport, noko som igjen gir lågare gebyr for deg som abonnent. Saman bidreg vi til eit meir berekraftig avfallssystem, der mest mogleg kan bli brukt på nytt.
Gebyret per kilo restavfall og steinmassar/deponivare blir fastsett årleg av kommunen. Du finn oppdatert pris på nettsida vår eller ved å kontakte kundeservice.

Alle renovasjonsbilane er utstyrte med vekter som veg kvart spann ved tømming. Bilen veg spannet både før og etter tømming, og differansen visar kor mange kilo restavfall som er henta.

Vekta blir registrert med ei nøyaktigheit på 1 kilo og avrunda til næraste partal. Er det under 1 kg i spannet, blir det registrert 0 kg. Er det over 1 kg, blir vekta runda av til 2 kg.

Veginga er den same uavhengig av spannstorleik.

Ja, du betaler berre for dei kiloa som er i dunken.
Dette kjem automatisk på fakturaen, som blir sendt etterskotsvis kvar månad.

Renovasjonsgebyret består av eit grunngebyr og eit gebyr per kilo tømt restavfall. Grunngebyret er ein fast sats per bueining. Det vil seie at dersom det er to bueiningar i bustaden, må ein betale grunngebyr x 2.

Gebyr for tal tømde kilo fakturerer vi etterskotsvis. Dei kiloa som blir tømde i januar, vil til dømes stå på neste terminfaktura i februar.

Dette har vore kartlagt og diskutert med andre kommunar som har innført vektbasert betaling. Det viser seg at ingen av dei ØyVAR har vore i kontakt med har opplevd dette som eit problem. Spann bør uansett hentast raskt etter tømming og seinast dagen etter tømming.
I løpet av eit livsløp vil avfallsmengda ein produserer variere. Systemet med vektbasert betaling er meint for at ein skal betale for det ein kastar. Bleier veg ein del, men ved god sortering av alle fraksjonar kan ein redusere innhaldet i restavfallsbehaldaren.
Nei. Grunngebyret er det same uavhengig av kor ofte spannet blir tømt. Du kan berre påverke gebyret gjennom mengde restavfall i spannet ditt – altså kor mykje restavfallet veg.
Felles spann blir vegne ved tømming, og den totale vekta på restavfall blir fordelt etter talet på bueiningar i sameiget. Er det til dømes 12 bueiningar i sameige, blir vekta di 1/12 av den totale vekta.
Renovasjonsbilen veg spannet ved tømming. På fakturaen vil det komme fram kor mange kilo restavfall som er henta i den aktuelle perioden.
Ja. Kilogebyr for restavfall blir fakturert kvar månad etterskotsvis. Det vil seie at tømming i januar kjem på fakturaen som blir sendt ut i februar.

Du betaler for restavfall og steinmassar/deponivare (til dømes betong, takstein og leca) per kilo.

Etter det tredje besøket på gjenbruksstasjonen blir det òg lagt til eit inngangsgebyr per besøk. Dei tre første besøka er inkluderte i grunngebyret.

Etter at ditt hushald har brukt opp kvota på tre gratis innkøyringar på gjenbruksstasjonen, kostar det 200 kroner å køyre inn med personbil og 350 kroner for varebilar og/eller personbil med tilhengar. For næringskundar gjeld andre prisar.
Ja. Du kan dele kvotene dine med andre i ditt hushald via ØyVAR-appen, som du også bruker til å komme inn på gjenbruksstasjonen.

Restavfall er det som står att etter at du har sortert ut alt som kan gjenvinnast. Det kan til dømes vere:

  • Tilgrisa produkt og emballasje
  • Bleier og sanitetsprodukt
  • Madrassar, tepper og dyner
  • Møbler som ikkje er av metall
  • Samansette produkt av fleire materialtypar - spør ein tilsett om du er usikker.
  • Støvsugarposar, aske og anna oppsop
  • Våt papp
  • Knust glas som ikkje er glasemballasje
  • OSB-plater

Deponivare er avfall som ikkje kan material- eller energigjenvinnast. Dette blir derfor gravd ned på deponi. Døme på deponivare er:

  • Keramikk, middagsservice og porselen
  • Toalett, vaskar og badekar

Steinmassar forsøker vi i størst mogleg grad å materialgjenvinne. Ordningane ikring dette er framleis nye og kostnadsdrivande, men stadig betre jordvaskeanlegg gjer dette mogleg å nytta til nye byggematerial. Døme på steinmassar er:

  • Stein, betong, murstein, takstein og leca

Sorter godt i bil og hengjar før du kjem til gjenbruksstasjonen. Prøv å samle like avfallstypar – då går det raskare å kaste.

Bruk ØyVAR-appen: Last ned appen før besøket. Her finn du rettleiing: ØyVAR-appen.

Alternativ til appen: Om du ikkje ønsker å bruke appen, eller synest det er vanskeleg, kan du få eit kundekort med brikke på gjenbruksstasjonen ved å vise legitimasjon.

  • Sørg for at tekstil du leverer er reine og tørre. Då kan dei leverast til ombruk og materialgjenvinning.
  • Kast hardplast i ein container for dette på gjenbruksstasjonen. Då reduserer du restavfallet og sørgjer for at materialet går til gjenvinning.
  • Unngå eingongsprodukt og kjøp kvalitet som varer lenge.
  • Reparer og gjenbruk ting i staden for å kaste.
  • Gi bort eller sel gjenstandar på f.eks digitale marknadsplassar i staden for å kaste dei på gjenbruksstasjonen. Gode døme er Finn.no og marketplace på Facebook.
  • Lever inn gjenstandar som er i god stand til gjenbruksbutikken på Straume gjenbruksstasjon eller til andre stader der dei tek i mot brukte varer.

Vi anbefaler at du bruker sorteringsguiden på nettsida vår, som du finn her.

Du er òg velkommen til å spørje tilsette på stasjonen. Vi hjelper deg gjerne!

Veging skjer inne på gjenbruksstasjonen. Du køyrer bilen opp på vekta før du køyrer inn i sona der du kan kaste restavfall og steinmassar/deponivare. Før du forlèt stasjonen, køyrer du opp på ei ny vekt og betaler for det talet kilo du har kasta. Du får kvittering med vekt og pris.
Ja, du får kvittering med oversikt over mengde og gebyr. Du kan òg få tilgang til historikk via MinEiendom på øyvar.no.
Betaling skjer no ved utgangen, før du køyrer ut. Du kan betale med betalingskort eller Vipps på betalingsautomaten som står ved vekta for restavfall. Når betalinga er gjort, opnar bommen automatisk.
Farleg avfall og elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) skal framleis leverast separat og er gratis å levere. Lever dette på eige område på gjenbruksstasjonen, så blir det handtert trygt og riktig. Hugs at EE-avfall må haldast for seg sjølv fordi det kan vere brannfarleg i blanding med anna avfall.
Nei. Besøk der du berre leverer farleg avfall, EE-avfall eller brukbare gjenstandar til gjenbruksbutikken utløyser verken kvotetrekk eller gebyr.

Vi anbefaler at du leverer hageavfall på Midtstegen. Der er det god plass, og levering er gratis. Besøk her utløyser verken kvotetrekk eller gebyr. Merk at området er overvaka, og feil levering kan gi ekstrakostnader i tillegg til gebyr etter renovasjonsforskrifta § 4-4.

Du kan òg levere hageavfall på Straume, men då utløyser levering kvotetrekk. Dersom kvotene dine er brukt opp, blir det lagt til eit inngangsgebyr.

Vi har lagt opningstidene slik at dei samsvarar betre med når folk faktisk besøker stasjonane. Målet er å gi eit godt og tilgjengeleg tilbod kvar dag, samtidig som vi held gebyra så låge som mogleg.

Straume gjenbruksstasjon:

· Måndag, tysdag og torsdag: 13:00–19:45

· Fredag: 09:30–16:00

· Laurdag: 09:30–16:00

· Stengt onsdag og sundag

Midtstegen gjenbruksstasjon:

· Måndag, onsdag og laurdag: 09:30–16:00

Det er tilbod kvar dag – stasjonane utfyller kvarandre. Vi håpar at desse tidene gir god fleksibilitet for dei fleste, samtidig som vi unngår unødvendige kostnader som ville gitt høgare renovasjonsgebyr.

Ombruksbutikken blir driven av tiltaksbedrifta Trigger, som tilbyr tilrettelagt arbeid, arbeidsførebuande trening og arbeidspraksis for elevar. Det betyr at butikken skal gi arbeid til menneske som treng tilrettelegging eller hjelp ut i eller tilbake til arbeidslivet. Inntektene frå butikken skal dekkje løn til dei tilsette, sikre drifta og bidra til å vidareutvikle tilbodet til Trigger. Målet er ikkje profitt. Alt dei tener, går tilbake til tiltaksverksemda.

Ved å levere til og handle i ombruksbutikken er du med på å sikre viktige arbeidsplassar for nokon som treng det. Vi i ØyVAR håpar at ei god butikkoppleving, der gjenbruksting til sals blir godt presenterte, også kan stimulere til større medvit rundt bruk og kast enn i ei gratisbod, og til å velje brukt framfor nytt.

Besøkande til ombruksbutikken kan parkere på framsida av administrasjonsbygget og gå inn til gjenbruksbutikken. Vi håpar ombruksbutikken blir populær, men vi må avgrense biltrafikken inn på gjenbruksstasjonen til dei som skal levere avfall. Likevel, dei som berre skal levere til gjenbruksbutikken kan køyre inn på stasjonen og levere gratis.

Faktura

Kreditnota er pengar til gode. Det kan vere aktuelt ved vassmålaroppgjer eller som følgje av endringar i fakturagrunnlaget. Beløpet blir satt tilbake på din konto automatisk. Ta kontakt med faktura@oyvar.no viss du ønsker pengane inn på ein anna konto enn den som blir nytta ved innbetaling.
  • eFaktura - er ein elektronisk faktura som blir sendt til den som er registrert som mottakar av faktura. eFakturatjenesten blir tilbode i nettbank eller mobil betalingsapp som Vipps eller mobilbank, også kalla betalingsflate. For å motta eFaktura må du velge «ja takk til alle» i betalingsflata. Du må logge inn og godkjenne betalinga i betalingsflata for at den skal trekkast på riktig dato. Du kan kombinere eFaktura med AvtaleGiro slik at fakturaen blir sendt digitalt og trekt automatisk på forfallsdato.
  • AvtaleGiro - er ei elektronisk løysing der fakturert beløp automatisk blir trekt frå kontoen du har vald på forfallsdato. Du bør i tillegg opprette eFaktura slik at du får sett fakturaen du skal betale direkte i nettbanken. AvtaleGiro kan du opprette i nettbanken din.
  • Vipps - Dersom du har Vipps kan du motta elektronisk faktura også her. Betalinga må godkjennast i appen. Ved oppretting av betaling i Vipps må du aktivt velge om du vil motta framtidige fakturaer i appen. Vipps har sitt eige kundesenter.
  • E-postfaktura - Vi har moglegheit til å sende faktura direkte til e-postadressa di. Det forutset at du ikkje har avtale om eFaktura, Vipps eller EHF.
  • EHF - er ein elektronisk faktura for bedrifter. For å kunne ta i mot faktura i EHF-format bør bedrifta vere registrert i ELMA-registeret
For å motta eFaktura må du velge «ja takk til alle» i nettbanken eller mobil betalingsapp som Vipps eller mobilbank. Du må logge inn og godkjenne betalinga i nettbanken eller mobil betalingsappen for at den skal trekkast på riktig dato. Du kan kombinere eFaktura med AvtaleGiro slik at fakturaen blir sendt digitalt og trekt automatisk på forfallsdato.

Det er to måtar å opprette ein avtale for AvtaleGiro:

  1. Ved å godkjenne avtale om AvtaleGiro når du betaler fakturaen i nettbanken.
  2. Ved at du kontaktar banken din, og oppgjer KID-nummeret som du finn på fakturaen.

Merk at KID-nummeret er knytt til kundenamnet på fakturaen, og ikkje eigedommen fakturaen gjeld.

Dersom du har både eFaktura og AvtaleGiro blir beløpet trekt direkte frå konto. Du vil også kunne sjå faktura i nettbanken.

Dersom nokon andre betaler for deg med Avtalegiro, vil eFaktura i kombinasjon med Avtalegiro berre bli vist til andre enn deg sjølv dersom du har gitt fullmakt til dette etter 1. desember 2021.

Du vil likevel kunne motta ein eFaktura, men det vil ikkje vere mogleg for deg å godkjenne denne for betalinga fordi Avtalegiro vil automatisk bli gjennomført i samsvar med inngått avtale med banken din.

Når eFaktura blir sendt ut til mottakar basert på “Ja takk til alle” samtykke, vil alltid den som er oppgitt som mottakar på eFakturaen vere den som faktisk får den presentert i betalingsflata si. Ei årsak til dette er at det er i samsvar med personvernlovgivningen at fakturakrav berre blir presentert til rett mottakar. Dersom du ønsker at eFakturakravet skal sendast til andre enn deg sjølv, må du ta kontakt med nettbanktilbydaren din. Det kan vere dei har løysningar der du kan gi fullmakt til andre personar som nyttar same nettflate som deg, til å sjå og behandle dine eFakturaer.
Ja, du kan endre beløp, forfallsdato og kva konto som skal belastast.

Det kan skuldast at du ikkje hadde trykka “ja takk til alle” i det faktura blei sendt. Etter mai 2022 er det ikkje lenger mogleg å motta eFaktura-krav via dei gamle eFaktura-avtalene som du etablerte enkeltvis og direkte mot bedriftar.

Dersom du har samtykka til «Ja takk til alle» i god tid før faktura blei sendt, kan det skuldast at vi som sender ut eFaktura ikkje fann deg i eFakturatenesta. For at vi skal finne deg som eFakturamottakar må nettbanken din ha korrekte adresseopplysningar, telefonnummer og e-postadresse. Det kan vere lurt å sjekke om opplysningane i nettbanken din er oppdaterte.

Ta kontakt med oss på e-post eller telefon slik at vi får rette opp i feilen. Faktura er stila til eigar av eigedommen og ikkje til leigetakar. Dette følgjer av forskrift og skuldast blant anna legalpant som er knytt til offentlege gebyr.
Faktura for vatn, avløp og renovasjon blir stila til tinglyst eigar. Når tinglyst eigar er død, og ektefelle eller sambuar har rett til å overta heile buet etter avdøde, vil tingretten sende ein uskifteattest. Uskifteattesten skal sendast saman med skjema «heimelserklæring i samband med arv, skifte og uskifte» når den gjenlevande ektefelle eller sambuar skal tinglyse eigedommen over på seg sjølv. Kartverket tek ikkje gebyr for dette, og det blir ikkje utløyst dokumentavgift. Meir informasjon, skjema og rettleiing finn du på Kartverket sine nettsider. Når ny eigar er tinglyst, vil eigarforholdet bli oppdatert hos ØyVAR.

Alle fakturaer frå ØyVAR skal som hovudregel bli betalt i sin heilskap innan oppgitt frist. Dersom du av ulike årsaker likevel ønsker å søke om betalingsutsetting, kan du søke om utsetting i inntil 2 veker.

Send oss ein førespurnad på e-post: postboks@oyvar.no

Ta kontakt på e-post: postboks@oyvar.no for å avtale betalingsordning så slepp ein dyre inkassosalær.
Eigarforholdet blir oppdatert hos oss så snart eigarskiftet er tinglyst. Faktura blir sendt til den som står registrert som eigar, og faktura må evt. gjerast opp innbyrdes mellom gamal og ny eigar.

Dei kommunale gebyra er ikkje knytta til person, men til eigedom. Fakturadato styrer kva for eigar vi skal sende faktura til. Den som var tinglyst eigar på tidspunktet vi sendte ut fakturaen, er riktig mottakar. Var du ikkje tinglyst eigar på fakturatidspunktet, kontakt oss på e-post postboks@oyvar.no.

Fordi gebyr er knytt til legalpant vil ubetalte kommunale gebyr følge eigedommen og blir overtatt av ny heimelshavar. Eigarskifteoppgjer er ein sak mellom gamal og ny eigar. Er det nytta meklar eller advokat, vil dei kunne hjelpe. Normalt vil oppgjer og fordeling av kommunale gebyr ordnast mellom kjøpar og seljar i høve til eigartid. Skal du kjøpe eller selje bustad med vassmålar, må du passe på at vassmålerstanden blir nedtegna i overtakingsprotokollen.

ØyVAR tar utgangspunkt i arealet som står i matrikkelen (GAB). Det er bruksareal (BRA) etter NS 3940 som blir nytta i det offentlege registeret. Bruksareal (BRA) er heile arealet innanfor ytterveggene, det vil seie innvendige mål i kvar etasje. For at eit areal skal vere måleverdig må den ha fri høgde over golv på minst 1,9 m i ei bredde på minst 0,6 m. Under skråtak målast arealet 0,6 m utanfor høgda på 1,9 m eller til avgrensande vegg/bygningsdel.
ØyVAR tar utgangspunkt i arealet som står i matrikkelen (GAB). Det er bruksareal (BRA) etter NS 3940 som blir nytta i det offentlege registeret. Dersom dette arealet ikkje er korrekt må du kontakte avdelinga for geodata og oppmåling i Øygarden Kommune; postmottak@oygarden.kommune.no .
Viss du bur i eit seksjonert bustadsameige har kvar seksjon ein eigarpart som nyttast som fordelingsnøkkel. Denne eigarparten er eit tinglyst eigarforhold som blei oppgjeve ved seksjonering. Det er seksjonen sin part i seksjonssameiget. Det vil seie, at i eit seksjonssameige har du ein eksklusiv bruksrett for ein gitt del av bygget og eig tomt og bygning saman med dei andre seksjonseigarane. Det samla bruksarealet for bygget på eigedommen blir fordelt etter eigarparten for kvar seksjon. Dette er grunnlaget for kommunale gebyr for vatn og avløp. Du betaler altså ikkje berre for din eigen leilegheit, men og for din part av fellesareal som gangar, trappar, bodar, innglassingar og eventuelt anna.
ØyVAR sender ut tilknytingsgebyr til søkar når det føreligg igangsettingsløyve frå Øygarden kommune. Tilknytingsgebyret må betalast før ein startar med grunnarbeidet, men det er mogleg å få ei utsetting dersom ein ikkje skal byrje på prosjektet endå. Søknad om utsetting kan sendast til postboks@oyvar.no.
I Øygarden har vi ein todelt gebyrmodell; Abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Det vil seie at det er eit fastledd som blir berekna som ein pris per kvadratmeter av din bustad og ein pris per bueining i din bustad. I tillegg er det eit mengdevariabelt ledd som anten blir stipulert eller målt. Viss det mengdevariable leddet blir stipulert er forbruket 1,2 kubikkmeter per kvadratmeter. For næringseigedommar skal det mengdevariable leddet alltid målast.
For eigedommar med vassmålar blir målaren lest av ein gong i året. På grunnlag av den avleste standen, vil vi kvart år ha eit vassmålaroppgjer. Vassmålaroppgjeret vil seie at den målte mengda blir registrert og innbetalt a-konto frå sist år blir trekt ifrå. Eigar av eigedommen må då anten betale mellomlegget eller får pengar tilbake. Grunnlaget for a-konto innbetaling er lik siste års målte forbruk.
Nei. Du kan søke om fritak for forbruksgebyret dersom bustaden blir kopla frå kommunen sitt vatn- og avløpsnett. ØyVAR skal då ha mottatt sluttdokumentasjon frå godkjent føretak om at stikkleidninga er plugga. For å få fullt fritak frå årsgebyra må du søke kommunen om mellombels dispensasjon frå tilkoplingsplikta. Dersom søknaden blir innvilga, vil Øygarden kommune kreve betaling for fråkopling/tilkopling. Storleiken på gebyret går fram av gebyrregulativet.

Sms varsling

Meldinga blir sendt som SMS til mobiltelefonar, epost og en automatisert talemelding til fasttelefon. Talemelding blir lest inn som “tekst til tale”. På slutten av meldinga blir du bedt om å taste: 1 - for å bekrefte at du har oppfatta meldinga eller 9 - dersom du ønsker å høyre meldinga ein gang til.
Vi sender varsling til alle som er folkeregistrert på ei adresse som varslinga gjeld og henter dine kontaktopplysningar fra Digititaliseringsdirektoratet sitt kontaktregister. Så lenge du har registrert dine kontaktopplysningar i Digitaliseringsdirektoratet sitt kontaktregister/Altinn vil du bli varsla. Du kan sjekke oppføringa di ved å logge deg inn her: https://www.norge.no/nb/oppdater-kontaktinformasjon

Mest sannsynleg gjeld ikkje varslinga din eiegdom, men sjekk gjerne at kontaktinformasjonen som er registrert på deg er riktig her: https://www.norge.no/nb/digital-borger/oppdater-kontaktinformasjon

eller legg kontaktinformasjonen i tilleggsregisteret dersom du ønsker varsling for ei adresse du ikkje er registrert med bustadadresse på.

Om alt dette stemmer og du likevel opplever problem med vassforsyninga utan å ha fått varsel, er det verdifullt for oss om du melder problema inn til oss enten på vakttelefonen eller til sentralbordet.

Vi sender varsling til alle som er folkeregistrert på ei adresse som varslinga gjeld og hentar dine kontaktopplysningar fra Digitaliseringsdirektoratet sitt kontaktregister. Så lenge du har registrert dine kontaktopplysningar i Digitaliseringsdirektoratet sitt kontaktregister/Altinn vil du bli varsla. Du kan sjekke oppføringa di ved å logge deg inn her: https://www.norge.no/nb/oppdater-kontaktinformasjon
Varslingssystemet vi brukar varslar ikkje hemmelege nummer. Dersom du likevel ønsker å få varsel frå oss, registrer du ein tilleggsoppføring på varslemeg.no. Kryss av for “hemmelig nummer”.

varslemeg.no kan du legge inn tilleggsadresser som du ønsker varsel for. Dette kan gjelde barn i studentbustad, dine foreldre sin bustad eller ein fritidseigedom. Slik gjer du:

  • Under “Tilleggsoppføring” klikker du “Legg til ditt telefonnummer”.
  • Skriv inn ditt mobilnummer og klikk “Send”.
  • Du mottar ein kode på sms, som du bruker for logge deg inn.
  • Her kan du legge til andre adresser du vil bli varsla for. Navn = den som bur på adressen du registrerer.
Alle eningar i et burettslag eller sameige blir varsla dersom dei er registrert i kontaktregister for offentlig forvaltning.

varslemeg.no kan du sjekke andre varslingsadresser som er oppført på ditt mobilnummer, utover din offisielle bustadsadresse som du er registret med i kontaktregister for offentlig forvalting. Slik gjer du:

  • Under “Tilleggsoppføring” klikker du “Legg til ditt telefonnummer”.
  • Skriv inn ditt mobilnummer og klikk “Send”.
  • Du mottar ein kode på sms, som du brukar for logge deg inn. Her ser du lista over adresser registrert på ditt mobilnummer.
  • Her kan du også slette adresser eller legge til fleire.