Rong viser at små grep gir store resultat

Innbyggarane på Rongøyna har i halvanna år delteke i eit pilotprosjekt med mål om auka sortering. Tala frå den siste plukkanalysen viser at engasjement og små endringar i kvardagen verkeleg gir utslag. Rongværingane kastar no langt mindre restavfall og sorterer meir matavfall enn andre i kommunen.

– Dette er eit bevis på at folk vil bidra når dei får sjansen. Innbyggarane på Rong har teke eigarskap til ordninga og vist at det går an å få til store miljøforbetringar på kort tid, seier administrerande direktør i ØyVAR, Bjarne Ulvestad.

Den vektbaserte gebyrmodellen som blir testa på Rong, er enkel. Alle betaler eit lågare grunnbeløp og deretter berre for dei kiloa med restavfall dei faktisk kastar. Alt anna, som matavfall, plast, papir og glas- og metallemballasje, kan leverast utan ekstra kostnad. Det gir eit rettferdig og motiverande system som premierer god sortering.

Restavfallet kraftig redusert

Plukkanalysen frå 2025 viser at kvar hushaldning på Rong kastar i snitt 3,84 kilo restavfall i veka, medan hushald i referansesona ligg på 6,76 kilo. Det betyr at rongværingane kastar nesten tre kilo mindre restavfall kvar veke, ein forskjell på 43 prosent.

– Dette er den viktigaste endringa vi kunne håpe på. Mindre restavfall betyr at meir av ressursane i avfallet blir tekne vare på og går til gjenvinning i staden for å gå tapt. Her leverer Rong, seier fagsjef for renovasjon, Espen Elstad.

Leverer over 50 prosent meir matavfall

Samtidig viser plukkanalysen at hushalda på Rong leverer 3,12 kilo matavfall i veka, samanlikna med 2 kilo i resten av kommunen. Det betyr at Rong-innbyggarane sorterer 56 prosent meir matavfall enn andre delar av Øygarden. Sorteringa har auka markant i prosjektperioden.

– Det viser at mykje av det som før gjekk i restavfallet, no blir sortert rett. Dette handlar om nye vanar og om stoltheit. Folk ser at innsatsen gir resultat, seier Elstad.

Analysen viser at nivået for plast ligg omtrent likt som elles i kommunen, medan papir og papp er noko lågare.

Viktig bidrag til dei nasjonale måla

Noreg har som mål at 65 prosent av alt avfall skal gå til materialgjenvinning innan 2030. I tillegg er det eigne delmål for dei ulike avfallstypane: minst 70 prosent av plastemballasjen, 90 prosent av glas- og metallemballasje, 85 prosent av papir og papp og 70 prosent av matavfallet skal gå til gjenvinning innan 2035.

Jo betre innbyggarane sorterer dess mindre avfall må vi sende til kostbare ettersorteringsanlegg. I ei vektbasert ordning betyr det også reduserte gebyr for den enkelte innbyggar.

– Resultata frå Rong gir oss inspirasjon og motivasjon. Dette er eit prosjekt som viser kva vi får til saman, og som legg grunnlaget for framtidas renovasjonsløysing, seier Bjarne Ulvestad.

No håpar han at resten av Øygarden følgjer Rong-innbyggarane sitt eksempel og blir med på den nasjonale miljødugnaden for å bidra til meir sortering og gjenvinning.